Det siste året har det versert flere rykter i media at en endring av regelverket for forbrukslån er nært forestående. Alt fra informasjonsdeling til markedsføring og opplysningsplikten vurderes endret.

Mange av vedtakene er allerede fattet i stillhet og trer i kraft først noen år frem i tid. I tillegg har regjeringen avvist flere anbefalte lovendringer samtidig som noen forslag venter på avstemning i stortinget.

Her har vi tatt en titt på noen av de viktigste endringene som er blitt vedtatt.

Gjeldsregister

Den viktigste lovendringen er muligens kravet om opprettelse av et gjeldsregister. Målet er at banker og øvrige långivere skal kunne sjekke hvor mye gjeld en privatperson sitter med.

Under dagens regelverk er det svært begrenset hvor mye informasjon kredittyteren kan hente inn. Det skyldes blant annet det strenge kravet til personvern.

Praksisen har inntil nylig vært å sjekke informasjonen i løsøreregisteret, skattemeldinger, brønnøysundregisteret og øvrige offentlige registre. Problemet med slike registre har vært mangelen på registrering av lån uten sikkerhet.

I panteboken fremkommer det f.eks kun gjeld som er sikret med panterett i låntakers eiendeler. Ettersom forbrukslån leveres uten slike krav til sikkerhet har det heller ikke blitt registrert.

Løsøreregisteret lar kreditorene sjekke om det finnes betalingsanmerkninger og øvrige utlegg. Sistnevnte er økonomiske krav som ikke har blitt innfridd i henhold til fristen. Resultatet er at kreditor kontakter namsmannen, som igjen vil kreve utlegg i låntakers eiendeler.

I løsøreregisteret vil slike utleggsordre vises og gi kreditor informasjon om lånesøkers gjeld. Det står likevel ikke noe skrevet om eksisterende forbrukslån hvor låntaker har overholdt avtalen om nedbetaling.

I henhold til de nye reguleringene skal bankene opprette et felles register via en nettportal. Her vil bankene kunne registrere krav, utestående beløp og annen viktig informasjon omkring låntakers gjeld.

Målet er å hindre at bankene betaler ut lån til individer som ikke burde ha fått søknaden innvilget. Inntil nylig har man kunne sende ut et stort antall søknader til forskjellige långivere, uten at disse selskapene har noen måte å kommunisere med hverandre på.

Endringer i forskrift om markedsføring

En annen viktig endring knyttes til måten kredittforetakene markedsfører forbrukslån. Et nøkkelpunkt i høringsforslaget er forbudet mot å fokusere på “fordelen” med et forbrukslån.

Blant annet blir det forbudt for kreditor å ordlegge seg på måter som fremhever lånets korte behandlingstid og hvor enkelt det er å søke.

Det er likevel ikke snakk om et totalt forbud. Bankene skal fortsatt ha lov til å dele opplysninger om hvor lang tid det tar å behandle en søknad.

Forøvrig skal det også bli opprettet forbud mot markedsføring av usikrede lån via dør til dør salg. Det betyr at bankene ikke lenger har lov til å oppsøke privatboliger med mål om å få folk til å ta opp forbrukslån.

Nytt samarbeid mellom offentlig og privat sektor

En ny lovendring ble rullet ut allerede i juni 2017. Det har det blitt enklere for bankene å kommunisere med det offentlige som følge av den nye reguleringen.

Når du søker om forbrukslån ville bankene inntil nylig kreve kopier av skattemeldingen og dine to siste lønnslipper. Etter hva finansbloggen billigeforbrukslån.no skriver,  har nå blitt automatisert ved at bankene henter opplysningene direkte hos myndighetene.

Mange er ikke klar over at arbeidsgiveren også deler lønnsslipper med skattemyndighetene i elektronisk format. Med andre ord vil du kunne gi ditt samtykke til at kreditor henter inn all denne informasjonen på egenhånd.

Hvorfor strammes det inn?

Flere av disse endringene har vært under behandling i årevis, men blitt utsatt gjentatte ganger. Hovedårsaken er den eksplosive økningen i antall forbrukslån og andre typer usikret kreditt blant norske husholdninger.

I 2016 kunne vi blant annet lese at nordmenns forbruksgjeld har nærmest doblet seg de siste 10 årene fra 46 til 90 milliarder kroner. Det inkluderer en økning på 14,7 prosent bare mellom 2015 og 2016. Faren er at en større gruppe nordmenn vil få betalingsproblemer dersom sentralbankrenten skrur opp styringsrenten.

For å begrense den finansielle risikoen valgte altså regjeringen å stramme inn reglene. Det skjedde til stor jubel fra Gjeldsoffer Alliansen (GOA) og andre organisasjoner. Flere av tiltakene er ment å gjøre markedsføringen mer oversiktlig med strengere krav til informasjonsdeling og etikk.

Kan også bli maksrente på forbrukslån

En annen endring som står på trappene er forslaget om en øvre grense på det effektive rentenivået til forbrukslån. Finanstilsynet sendte nylig ut et høringsnotat hvor de ber regjeringen vedta de foreslåtte endringene.

Rent teknisk er det ikke snakk om et øvre tak på selve rentenivået. Det er i stedet en indirekte konsekvens av de foreslåtte begrensningene på gjeldsgrad, nedbetalingstid og minimum betjeningsevne.

Under de foreslåtte reglene vil låntaker blant annet ikke kunne ta opp lån som overskrider 5 års brutto årsinntekt i form av usikret kreditt. En annen viktig del av utkastet er kravet om at det regnes inn en renteøkning på 5 prosent. Denne regelen er ment å være en stresstest av låntakers privatøkonomi.

Nedbetalingstiden vil også begrenses ytterligere. I følge utkastet heter det seg at majoriteten av forbrukslån ikke skal ha en nedbetaling som strekker seg over 5 år.

Det står i skarp kontrast til dagens markedsføring av slike lån hvor det fristes med en nedbetalingstid inntil 15 år.

Dette blir konsekvensen for deg som låntaker

Her er det i hovedsak fire konsekvenser du burde kjenne til. Disse er listet opp nedenfor:

1. 1. For det første blir det enklere å søke om forbrukslån som følge av samarbeidet mellom staten og bankene. Finansselskapene får også et bedre grunnlag til å vurdere søknaden gjennom det nye gjeldsregisteret.

1. 1. Markedsføringen vil i større grad fokusere på lånets totale kostnader. Det gir låntaker et bedre bilde av de økonomiske konsekvensene.

1. 1. Det blir langt vanskeligere å søke om forbrukslån med lang nedbetalingstid (gitt at Finanstilsynets anbefalinger tas til følge).

1. Flere typer lån risikerer å forsvinne fra markedet som følge av forslaget om begrensninger i gjeldsgrad, nedbetalingstid og betjeningsevne. Aktører som tilbyr mikrolån med flere tusen prosent effektiv rente antas å bli hardest truffet.